søndag, januar 30, 2005

Impuls! (nå fins det kun en vei!)

Lenge siden nå, har på en måte vært godt også. Tida foran pc-en har blitt tid med Gud, men nå er jeg tilbake, ikke fordi jeg er frisk, merker egentlig ikke store forbedringen, men fordi det snart renner over i meg av følelser og tanker som jeg MÅ dele, MÅ få ut en plass.

Min første helg på impuls var SUPER! Den toppet seg i Rudi Myntevik konserten (som vel ikke kom som noe sjokk..) Det er min 4. rudikonsert og endelig tror jeg jeg klarer å stå god for verset:

Du har ødelagt mitt liv
mitt kjedelige, håpløse liv
du har latt meg møte deg
nå finnes det kun en vei

Jeg sang det, og jeg mente det. Det var fantastisk. Det har tatt tid for meg, men nå tror jeg jeg er klar til å skrive under på dette verset, at det finnes kun en vei til Gud, og det er Jesus. Grunnen? Vel Gud har vokst i meg.

I dag var jeg også på et seminar om andre religioner. Legg merke til at det var etterpå jeg sang denne sangen, etterpå jeg bestemte meg, men det var likevel bra. På seminaret var det 3 ting som satte seg fast i meg.
  1. se, observer, prøv å forstå de andres religioner. Dette har gått litt opp for meg i det siste, jeg sier at buddhister er så fantastiske, at indianere har en så flott tro, men kan jeg egentlig vite det? Jeg har aldri sett dem, jeg kjenner verken buddhister eller indianere, jeg vet egentlig ikke hvordan de har det, om de har et så bra forholdt til Gud som jeg tror.
  2. Dette bibelverset rørte med meg: Atenske menn! Jeg ser at dere på alle måter er svært religiøse. 23 For da jeg gikk omkring og så på deres helligdommer, fant jeg et alter med denne innskrift: «For en ukjent Gud». Det som dere tilber uten å kjenne, det forkynner jeg dere. De andre religionen tilber kanskje den samme Guden som oss, men de kjenner Ham ikke, derfor skal vi forkynne for dem hvem de tilber, hvem Gud virkelig er.
  3. Alle mennesker har en lengsel etter å bli godtatt. Alle mennesker gjør feil, og skulle ønske at noe kunne fjerne denne skylden, at noen kunne gjøre dem fri fra bekymringer og skyldfølelse. Kristendommen er den eneste religionen som innfrir denne lengselen, den setter deg fri, den gir deg håp om evig liv, og om mening med livet.
Gud svarte også på mine bønner om å få litt oversikt over bibelskolemuligheter jeg har neste år. På impuls stod de alle på stand, og det var kjempe! Hald frister fortsatt mest! Men jeg er usikker om jeg vil gå Act Now som blir mest bistand, eller Team Network som blir mest misjon. Eller om jeg bør gå et år på bibelskole/grunnfag kristendom først, for å lære mer og vokse mer i troa. I så tilfelle frister Innovation (men bare pga av supre mennesker...takler ikke stabæk..så) sarons dal, Ansgar, DTS Ålesund med teater eller Grimstad (som egentlig ikke frister, men jeg tar den med, siden de maser slik om det) Men jeg føler meg trygg på at Gud vil vise meg veien, så jeg stoler på ham og kaster meg ut i det!